Hamarregionen – en motor for vekst og utvikling i Innlandet

”Hamarregionen skal være det mest attraktive bo-området i Innlandet”, har vært visjonen til Hamarregionen de siste par årene. Om denne visjonen har vært riktig, og om den vinner gehør hos alle skal ikke debatteres her, men de oppdaterte tallene fra SSB og den nye utgaven av Innlandsindeksen (Østlandsforskning) er gledelig lesing.

 AV Svein Frydenlund (daglig leder Hamarregionen utvikling)

Alle regioner konkurrerer om å vinne nye innbyggere og deres kompetanse for å vedlikeholde og øke tjenesteproduksjonen.”Bolyst” og ”attraktivitet” har blitt viktige begrep i denne kampen. Befolkningsvekst og sysselsettingsvekst er parameterne som avgjør vinnere og tapere. I NHOs Attraktivitetsbarometer har Hamarregionen klatret i år opp på en 8. plass i denne nasjonale kåringen der 89 regioner er omtalt. Dette er en av flere studier som sikter mot å måle en regions evne til å skape attraktivitet med tilflytting og sysselsettingsvekst som resultat.

Hamarregionen er både den mest folkerike regionen i Innlandet (86192 innbyggere pr. 01.01.2008) og den regionen med høyest vekst i befolkningen i perioden 2000 – 20008 (3,7%), tett etterfulgt av Lillehammer- og Hadelandsregionen.  Hamarregionen har siden 2001 vokst med nærmere 2300 innbyggere, og bare første halvår i år (2008) har Hamarregionen fått 216 flere innbyggere. Nå skal ikke befolkningen her sole seg i glansen av egen evne til reproduksjon; befolkningsveksten er kun et resultat av at folk flytter til Hamarregionen fra andre deler av Innlandet/Norge. 

Flyttemønster kan man si mye om, men det er en kjensgjerning at Innlandet totalt sett både sliter med å tiltrekke seg tilflyttere og sikre et fødselsoverskudd. Kombinert med at Innlandet har en utfordrende demografisk profil, blir resultatet at ingen av Innlandsregionene klarer å vise til en vekst på nivået med landsgjennomsnittet. Det er likevel fremskritt i enkelte deler av Innlandet. Den globale trenden med at byer og tettsteder fungerer som magneter gjelder også for Innlandet. Tiltak for økt livskvalitet gjennom stedsutvikling som er i tråd med behovet til nye generasjoner er viktig. Innlendingene søker også de urbane kvaliteter.

Selv om det er mange utfordringer på sikt, jobbes det  aktivt i Hamarregionen med å legg til rette for et bredt og godt servicetilbud både fra private og offentlige aktører. Videre ser man at nærhet til by eller et tettsted med urbane kvaliteter har betydning og er attraktivt; større kulturelt mangfold, bredere servicetilbud og bredere utvalget av jobbtilbud. Av kommunene i Hamarregionen er det Hamar og Stange som har hatt den kraftigste veksten i perioden 2001 – 2008 (Hamar 4,24%, Stange 3,9%), mens Ringsaker (1,4 %)  og Løten (0,1%) har hatt en svakere vekst.

Innlandet er preget av en næringsstruktur som er under effektiviseringspress. Landbruk, skogbruk og industri er næringer som totalt sett evner å sikre verdiøkningen, men av naturlige årsaker ikke skaper økt sysselsetting totalt sett. Når det gjelder landbruket i Hamarregionen er den i en positiv utvikling, og over de siste par årene har det  vært en klar og gledelig vekst i sysselsettingen. Mye av veksten har kommet innen nyskapende og utradisjonelle områder; ofte tilknyttet økt etterspørsel etter opplevelses- og servicetilbud innen grupper av befolkningen. Innen trehus- og trevareindustri er det stor aktivitet, og Hamarregionene har noen av landets ledende miljøer på dette feltet. I kjølvannet av nyskapning med utgangspunkt i primærnæringene har regionene over lang tid bygget opp et vesentlige og tunge miljøer innen flere bio-næringer, spesielt innen bioenergi, bioteknologi, næringsmiddel samt vann, renovasjon og avløp.
 
Sysselsettingsmessig gjør Hamarregionen det bra med en vekst på nærmere 9 % i perioden 2000 – 2008, og er sammen med Valdres og Lillehammer-regionen blant ”vinnerne” i Innlandet. I følge Innlandsindeksen har Hamarregionen (2007) totalt 43567 sysselsatte (inkludert 8046 som pendlet til arbeid utenfor regionen). Internt i regionen er det igjen Hamar som har hatt den høyeste veksten, og for perioden 2002- 2008 var den på hele 13,4 %, og hele 3,7%   for perioden 2007 – 2008. Stange har for perioden 2002 – 2008 hatt en vekst på 7,8 %, Ringsaker 2,4 % mens Løten har hatt en tilbakegang på arbeidsplasser på 0,9%. Løtens situasjon preges av ufordelaktiv næringsstruktur, samt relokalisering av arbeidsplasser internt i regionen.

De sektorene som har størst sysselsettingsmessing betydning i Hamarregionen er kunnskapsdrevene sektorer som offentlig tjenesteyting og privat tjenesteyting. Når det gjelder offentlig tjenesteyting har Hamarregionen hatt en vekst i perioden 2000 til 2007 på hele 27,2%,  en vekstrate som ligger over landsgjennomsnittet. Tilsvarende har det vært en svært gledelig vekst innen privat tjenesteyting. Hele 32% av regionens arbeidstakere finnes her. Ser vi nærmere på dette har Hamarregionen siden 2001 hatt en vekst innen privat tjensteyting på 12%. Finansiell tjenesteyting har vokst med nærmer 16%, mens og forretningsmessig tjenesteyting med over 14%. Både innen finans, jus og ulike rådgivingstjenester har Hamarregionen gode og tunge miljøer som markerer seg også nasjonalt.

Innen reiseliv- kultur- og opplevelsesnæringene har nok ikke Hamarregionen klart å synliggjøre sine betydningsfulle kompetansemiljøer godt nok i forhold til andre regionen i Innlandet. Dette til tross for at Hamarregionene totalt sett har desidert flest sysselsatte (2998 ansatte) og besitter nærmere ¼-del av Innlandets sysselsetting innen reiselivs-, kultur- og opplevelsesnæringene. Det er spesielt innen arrangement- og konferansesegmentet, og ikke reiselivet generelt, hvor regionen har klart å utvikle seg til å bli en vesentlig aktør. Videre ser vi at Hamarregionene begynner å bli et begrep i nasjonal sammenheng spesielt når det gjelder miljøer med kompetanse innen markedskommunikasjon, film/foto, spill- og opplevelsesproduksjon.

Fremtidsutsiktene er gode for Hamarregionen, dersom man evner å utnytte de fordeler og muligheter regionen besitter.  Å bygge en region som kjennetegnes for sin attraktivtet er likevel mer enn kun kvantitative tall på befolknings- og sysselsettingsvekst. Attaktivitet er engasjement, raushet og stolthet for alle små og store gode initiativ i og utenfor regionen, og det er tilgang til gode bomiljøer som gir livskvalitet. Det er videre kunnskapsinstitusjoner som evner å gi et reelt utdanningsvalg og som har kapasitet og kompetanse til å støtte regionens næringsliv, og det er et mangfold av fremtidsrettet og varierte arbeidsplasser.

Hamarregionens fordel som kryssningspunktet for kommunikasjoner og nærheten til Oslo-regionen fordrer sterk fokus på utviklingen av infrastrukturen både nord-sør (E6 og jernbane) og øst – vest (vei og kollektivtilbud Elverum – Raufoss). Ytterligere vekst og utvikling i næringslivet fordrer et Innlandsuniversitet som tar rollen som en reel partner for det offentlige og næringsaktørene. Det gode bomiljøet fordrer at kommunene evner å legge til rette for et samfunn som er preget av kulturelt mangfold, et bredt tjenestetilbud og fokus på livskvalitet.

Hamarregionen har et solid grunnlag og tar en rolle som en motor for vekst og utvikling for Innlandet. ”Hamarregionen 100 000 - det mest attraktive bo-området i Innlandet” er den gjeldende visjonen for regionen.